Falske kort, som er marknadsførte som samlingsobjekt, har funne eit lukrativt marked blant mindreårige. Desse korta, trykte med kjende sigarettmerke og namn, utgjer ein betydeleg risiko ved å glamorisere tobakksbruk blant unge.
Sal av desse «falske korta» bryt intellektuelle eigedomsrøyster ved å krenke registrerte varemerke. Uautorisert produksjon og distribusjon av ting som ber registrerte varemerke tantamount til forfalsking, og dei ansvarlege kan møte juridiske konsekvensar.
Medan populariteten til desse korta aukar, aukar også etterspurnaden, noko som fører til utbreiing av eit svart marknad. Uautoriserte seljarar trykkjer og distribuerer desse korta for profitt utan løyve frå dei opphavlege varemerkeinnehavarane, noko som utgjer eit brot på intellektuell eigedomsrett.
I følgje opphavsrettsloven er originale verk, inkludert design og tekst på desse korta, beskytta. Å bruke andre si registrerte varemerke, som tobakksmerke si logo, uten løyve, er ein klar krenking av varemerkerettane.
Spredninga av desse falske korta forstyrrar ikkje berre marknadsorden, men krenkar også rettane til legitime merkeinnehavarar og kompromitterer forbrukarane si velferd. Særleg bekymringsfullt er kor enkelt det er for mindreårige å få tak i desse tinga, noko som forverrar problemet med falske kort.
Nettbaserte plattformer møter utfordringar med å regulere sal av desse falske korta. Anonymiteten og bekvemmeligheten ved netthandel gjer at mindreårige kan unngå aldersrestriksjonar og kjøpe produkt som desse korta med relativ letthet.
Det er avgjerande for både nettbutikkar og plattformsoperatørar å erkjenne at sjølv om desse korta ikkje inneheld faktisk tobakk, er dei relaterte til tobakksprodukt og kan påverke interessa til mindreårige for å røyke. Derfor må alle involverte partar nøyaktig erkjenne naturen til desse «korta» og ta tiltak for å hindre deira sal til mindreårige.