Ein merkelig trend har dukka opp i nettbutikkar med varer som har ei dobbel funksjon, inkludert ei bedragerisk «ladingsskattekjel». Desse skjulte innretningane, forkledd som vanlege ting som vannflasker eller speglar, er designa med skjulte rom for å gjere det mogleg å gjemme telefona. Medan nokre seljarar reklamerer for desse tinga som hjelpemiddel for å unngå skuleinspeksjonar, byrjar realiteten bak desse «skjulte telefonskattane» å kome for dagen.
Eitt slikt tvilsamt produkt som blir selgde er den bedrageriske «ladingsskattekjelen», med ei utforming som nesten er identisk med ein ekte powerbank, med USB-portar og ein digital skjerm. Men ved nærare undersøking avslørast det at interiøret har eit hult rom som kan romme ulike telefonstorleikar – eit ideelt verktøy for studentar som ønskjer å lure skulemyndigheitene.
Vidare har andre ting som vannflasker og speglar òg blitt omgjorte til «skuleelevar som gøymar telefonar-ting». Desse tilsynelatande vanlege gjenstandane kjem med hemmelege rom som er lurvete skjult, og gjev studentar moglegheit til å gjemme telefonane sine diskret. Prisane for desse bedrageriske tinga varierer, med nokre som skryt av ekstra funksjonar som ein «unndraging av metalldektorfunksjon», noko som viser kor langt studentar er villige til å gå for å unngå å bli oppdaga.
Denne skjulte praksisen har ikkje gått ubemerket hen av lærarar, med rapportar om studentar som nyttar desse hemmelege innretningane for å omgå skulereglar. Sjølv om desse tinga blir marknadsførte som skudsikre løysingar, har dei vist seg å vere under pari når det kjem til kvalitet, noko som ofte vekkjer mistanke blant pedagogar og resulterer i disiplinære handlingar mot studentane.
Det er viktig at regulative organ gjer tiltak mot slike bedrageriske marknadsføringstaktikkar, då dei ikkje berre undergraver det utdanningsmessige miljøet, men også krenkar reklamereglar. Ved å slå hardt ned på handelsmenn som promoterer desse tinga, kan styresmaktene oppretthalde den sosiale orden, trygge studentenes velferd og bevare akademiske institusjoners integritet.
The source of the article is from the blog smartphonemagazine.nl