Foreldre verda over går sammen mot tidleg introduksjon av smarttelefonar til borna deira. Bekymra enkeltpersonar som Hannah Oertel og Lluna Porta har teke grep for å utsetje eigarskap av smarttelefonar til minst 14 eller 16 års alder. Grassrotbevegelsar, som Delay Smartphones og Adolescencia Libre de Móviles, får medvind med tusenvis av tilhengarar som argumenterer for teknologifrie barndommar.
Hannah Oertel si avgjerd om å slutte i jobben som terapeut vart utløyst av den alarmerande auka i sosial angst blant hennar unge kvinnelige klientar, noko ho tilskriv overbruk av sosiale medium. Hennar initiativ, Delay Smartphones, har som mål å opplyse foreldre om dei negative konsekvensane av smarttelefonar på borna, og oppmuntrar dei til å utsetje eigarskapet og tilgangen til sosiale medium. Oertel sine anstrengelsar har ført til ein stor del foreldre som vel å halde smarttelefonar vekk frå borna sine til seinare alder.
I Spania fekk Lluna Porta si lokale gruppe, Adolescencia Libre de Móviles, raskt taktfeste etter at ein artikkel i ei nasjonal avis kasta lys over dei potensielle skadane av tidleg smarttelefon-eksponering. På same måte resonnerte journalisten Daisy Greenwell sitt innlegg på Instagram om hennar bekymringar over å gi den åtte år gamle dottera hennar ein smarttelefon med foreldre globalt, som førte til etableringa av Smartphone Free Childhood.
Det allmenne samrådet blant desse bevegelsane er at tidleg smarttelefonbruk kan føre til ei rekkje mentale helseutfordringar, inkludert angst, depresjon, sjølvskading og til og med suicidal tendensar. Farene ved eksponering for eksplisitt innhald og nettovergriparar blir også framheva som alvorlege risikoar knytte til uavgrensa smarttelefon-tilgang for born. Bekymra foreldre står imot samfunnspresset om å gi smarttelefonar til små born, og argumenterer for ein meir bevisst tilnærming til teknologibruk i barndomen.
Tilleggsfakta:
– Studiar har vist at overdreven skjermbruk, inkludert smarttelefonbruk, kan ha skadelege effektar på barn si kognitive utvikling og emosjonelle velvære.
– Bevegelsar for teknologifrie barndomar fremjar oftast alternative aktivitetar for born, som utandørslek, lesing, kunst og handverk, og sosiale interaksjonar utan elektroniske einingar.
– Nokre land har implementert reguleringar eller retningslinjer angåande barn sin bruk av smarttelefonar, som å avgrense skjermtid og fremje digital kompetanseopplæring på skular.
Nøkkelspørsmål:
1. Kva er dei langsiktige effektane av tidleg smarttelefoneksponering på barn si mentale helse?
2. Korleis kan foreldre balansere fordelane med teknologi mot risikoane for borna deira?
3. Kva rolle bør skular og politikarar spele for å møte utfordringane reist av bevegelsar for teknologifrie barndomar?
Nøkkelsutfordringar eller -kontroversar:
– Balansere fordelane med teknologi i utdanning og kommunikasjon mot dei potensielle risikoane ved smarttelefonbruk for born.
– Møte ulikskapar i tilgang til teknologi og digital kompetanse blant born frå ulike økonomiske bakgrunnar.
– Navigere samfunnsnormar og gruppapress som fremjar tidleg eigarskap av smarttelefonar blant born.
Fordelar:
– Fremjar sunn barndomsutvikling ved å oppmuntre fysisk aktivitet, kreativitet, og ansikt-til-ansikt sosiale interaksjonar.
– Aukar bevisstleiken om dei potensielle risikoane ved tidleg smarttelefoneksponering og gjer det muleg for foreldre å ta informerte avgjerder om barna sin teknologibruk.
– Fremjar eit støttande fellesskap av like-tenkande foreldre som kan dele ressursar og strategiar for å fremje teknologifrie barndomar.
Ulemper:
– Risikerer å isolere barn frå digitale verktøy som kan ha utdanningsmessige eller sosiale fordelar når dei blir brukt ansvarleg.
– Kan bidra til følelse av utestenging eller sosialt stigma for barn som har smarttelefonar i yngre alder.
– Begrensa påverknad på breiare samfunnstrendar og normar kring teknologibruk blant barn.
Foreslåtte relaterte lenkjer:
– HealthyChildren.org
– Psychology Today
– Common Sense Media