Ny teknologiske prestasjoner har ført til ein betydeleg auke i innsendinga av digitale livssertifikat (DLC) av pensjonistar under arbeidstakarpensjonsordninga (EPS). Rapportar frå Arbeidstakaranes velferdsførebund (EPFO) indikerer ein merkbar auking i bruken av ansiktsgjenkjennings teknologi for dette føremålet, og viser ein skarp brukarinnføringsrate.
I finansåret 2023-24 sende pensjonistar inn eit imponerande tal på 6.6 lakh livssertifikat digitalt, ved bruk av ansiktsgjenkjennings teknologi. Dette talet står i sterk kontrast til dei 2.1 lakh innsendingane året før, og markerer eit tredoblaa auka.
Den nyskapande tilnærminga gjer at pensjonistar kan validere identiteten sin via ein ansiktsskan ved hjelp av smarttelefonane sine. Dette omgår behovet for å fysisk besøke bankar eller postkontor, ved å autentisere seg mot Aadhaar-databasen direkte frå komforten av sine heimar. Kriteriene for denne verifiseringsprosessen er strenge, og krev ein Aadhaar-knytt tlf.nummer for operatørverifisering.
Særleg i det siste finansåret mottok EPFO eit tilnærma totalt antal på 60 lakh DLC, der nesten 10% vart sendt inn basert på ansiktsskan-innsendingane. Denne teknologiske bekvemmeligheten krev installasjon av «Aadhaar Face RD» og «Jeevan Pramaan»-apper på brukarnes smarttelefonar, og gir tydelege instruksjonar for korrekt utføring av ansiktsskanningane.
EPFO, som tek vare på meir enn 78 lakh pensjonistar, har gjort konsentrerte tiltak for å oppmuntre til bruken av denne metoden sidan programvara vart integrert i juli 2022. Som eit supplement til desse tiltaka har EPFO også sendt ut ein detaljert instruksjonsvideo på tvers av sosiale mediekanalar for å hjelpe pensjonistar i overgangen. Denne trinn-for-trinn-vegleiinga er retta mot å ytterlegare forenkle prosessen og gi meir brukarar moglegheit til å dra nytte av komforten ved å sende inn livssertifikater digitalt.
Viktigheit av digitale livssertifikat
Digitale livssertifikat (DLC) er ein viktig administrativ krav for pensjonistar for å fortsette å motta pensjonsytelser utan avbrot. DLC-ane fungerer som bevis på eksistensen til pensjonistar, og sikrar at pensjonsutbetalingane går til rett mottakar.
Utnytting av ansiktsgjenkjenning
Bruken av ansiktsgjenkjennings teknologi viser ein trend mot digitalisering innan offentlege prosessar, og speglar breiare innsatsar for å promotere e-styring. Dette tiltaket samsvarar med ønsket om meir inkluderande tenester som kan nyttast av enkeltmenneske som står overfor mobilitetsproblem eller andre barrierar som gjer det vanskeleg å besøke fysiske stader.
Viktige utfordringar og kontroversar
- Data personvern og tryggleik: Bruken av biometriske data, som fjesgjenkjenning, reiser bekymringar om beskyttelse av persondata og personvern. Det er avgjerande med robuste tiltak for å verne informasjonen mot feilbruk og brot.
- Tilgjenge på teknologi: Det kan vere bekymringar om korvidt alle pensjonistar har tilgang til nødvendig teknologi, som smarttelefonar med kapasitet for nøyaktig ansiktsgjenkjenning og internett-tilkopling.
- Digitallæring: Effektiv bruk av slik teknologi krev ein viss grad av digital forståing. Pensjonistar som ikkje er kjent med digitale verkty kan møte utfordringar med å ta i bruk denne metoden.
Fordelar og ulemper
Dei viktigaste fordelane med å sende inn digitale livssertifikat via ansiktsgjenkjenning er:
- Bekvemmelighet: Pensjonistar kan fullføre prosessen utan behov for reising, noko som er spesielt fordelaktig for dei med mobilitetsutfordringar eller dei som bur i avsidesliggjande område.
- Effektivitet: Forenklar prosessen med sertifikatinnsending, og reduserar administrativt byrdefor pensjonistar og administrerande organisasjonar.
- Sikkerheit: Under situasjonar som ein pandemi, minimerer dette risikoen for utsettelse for sjukdom for den sårbare pensjonistpopulasjonen.
På den andre sida inkluderar ulempene:
- Digitale skilnadar: Det kan ekskludere pensjonistar som manglar tilgang til smarttelefonar eller internett, og potensielt forsterke ulikheiter.
- Tekniske problem: Feiltrinn eller unøyaktigheiter i ansiktsgjenkjennings teknologi kan føre til frustrasjon og forseinkingar i pensjonistar som mottar sine krav.
- Motstand mot endring: Nokre pensjonistar kan være motstander av å ta i bruk ny teknologi, og foretrekker tradisjonelle innsendingsmetodar.
For meir informasjon relatert til pensjon og pensjonssentralar, kan du besøke Arbeidstakane sine velferdsførebund, og for detaljar om regjeringstøtta digitale initiativ, kan du sjå på Digitale India programmet.
Det er viktig at medan ein omfavner teknologiske framsteg som ansiktsgjenkjenning for pensjonsrelaterte tenester, også adresserer potensielle utfordringar og arbeider for å gjere slike plattformar tilgjengelege og sikre for alle pensjonistar.