Ny teknologioppsigelsar har ført til ein betydeleg auke i innsendinga av digitale livsertifikat (DLC) av pensjonistar under Ordninga for arbeidspensjon (EPS). Rapportar frå Employees» Provident Fund Organisation (EPFO) indikerer ein merkbar auke i bruken av ansiktsautentiserings-teknologi for dette føremålet, og viser ein skarp brukaradopsjonsrate.
I finansåret 2023-24 sendte pensjonistar inn imponerande 6,6 lakh livsertifikat digitalt, ved hjelp av ansiktsautentiserings-teknologi. Dette talet står i strak kontrast til dei 2,1 lakh innsendingane året før, noko som utgjer ein tredobling.
Den innovative tilnærminga gjer det mogleg for pensjonistar å validere identiteten sin ved hjelp av ein ansiktsskanning med smarttelefonane sine. Dette gjer at dei unngår fysisk å måtte besøke bankar eller postkontorar, ved å autentisere mot Aadhaar-databasen direkte frå komforten av heimane sine. Kriteria for denne verifiseringsprosessen er strenge, og krev at telefonnumera deira er knytt til Aadhaar for operatørautentisering.
Særleg i det siste finansåret mottok EPFO omlag 60 lakh DLC-er, der nesten 10% vart levert ved hjelp av ansiktsskanning. Denne teknologiske bekvemlegheten krev at brukarar installerer appane «Aadhaar Face RD» og «Jeevan Pramaan» på smarttelefonane sine, og gir tydelege instruksjonar for å fullføre ansiktsskanna nøyaktig.
EPFO, som tek seg av meir enn 78 lakh pensjonistar, har gjort ein bevisst innsats for å oppmuntre til bruken av denne metoden sidan programvareintegreringa i juli 2022. Som eit tillegg til desse tiltaka, har EPFO òg distribuert ein detaljert instruksjonsvideo på sine sosiale mediekanalar for å hjelpe pensjonistar i overgangen. Denne trinns-for-trinns-vegleiinga er retta mot å ytterlegare effektivisera prosessen og gje meir brukarar moglegheit til å utnytte fordelane med å levere livsertifikat digitalt.
Viktigheit av digitale livsertifikat
Digitale livsertifikat (DLC) er ei viktig administrativ føresetnad for pensjonistar for å fortsette å motta pensjonsytelsar utan avbrot. DLC-er fungerer som bevis på eksistens for pensjonistar, og sikrar at pensjonsutbetalingane går til rett person.
Utvida bruk av ansiktsautentisering
Bruk av ansiktsautentiserings-teknologi indikerer ein digitaliserings-trend innanfor offentlege prosessar, og reflekterer breiare innsatsar for å fremje e-styre. Eit slikt steg ligg i tråd med ønsket om meir inkluderande tenester som kan nyttast av personar som kan møte utfordringar som gjer det vanskeleg å besøke fysiske stader.
Viktige utfordringar og kontroversar
- Data-privatliv og tryggleik: Bruken av biometriske data, som ansiktsgjenkjenning, reiser bekymringar om beskyttelse av personopplysningar og personvern. Det er avgjerande at det er på plass robuste tiltak for å verne informasjonen mot misbruk og brot.
- Tilgang til teknologi: Det kan vere bekymringar om alle pensjonistar har tilgang til den naudsynte teknologien, som smarttelefonar med nøyaktig ansiktsgjenkjenning og internett-tilkopling.
- Digital kompetanse: Effektiv bruk av slik teknologi krev ein viss grad av digital kompetanse. Pensjonistar som ikkje er kjent med digitale verktøy, kan møte utfordringar med å ta i bruk denne metoden.
Fordelar og ulemper
Hovudfordelane med å levere digitale livsertifikat ved hjelp av ansiktsautentisering er:
- Bekvemleghet: Pensjonistar kan fullføre prosessen utan å måtte reise, noko som er spesielt fordelaktig for dei som har mobilitetsutfordringar eller dei som bur i avsidesliggjande område.
- Effektivitet: Effektiviserer prosessen for sertifikatlevering, og reduserer den administrative byrden for pensjonistar og organisasjonane som administrerer det.
- Sikkerheit: Under situasjonar som ein pandemi, reduserer dette risikoen for eksponering for sjukdom for den sårbare pensjonistpopulasjonen.
På den andre sida inkluderer ulempene:
- Den digitale kløften: Det kan føre til at pensjonistar som manglar tilgang til smarttelefonar eller internett, vert utelukka og potensielt forsterkar ulikskap.
- Tekniske problem: Problemar eller unøyaktigheiter i ansiktsgjenkjennings-teknologien kan føre til frustrasjon og forseinkingar i pensjonistar som mottar det dei har rett på.
- Motstand mot endring: Nokre pensjonistar kan vere motvillige mot å ta i bruk ny teknologi og foretrekker tradisjonelle metoder for innsending.
For meir informasjon om pensjon- og pensjonteringstenester, kan du besøke Employees» Provident Fund Organisation, og for detaljar om statleg støtta digitale initiativ, kan du sjå på Digital India-programmet.
Det er viktig at medan ein omfavner teknologiske framsteg som ansiktsautentisering for pensjonsrelaterte tenester, må myndigheitene òg takle potensielle utfordringar og arbeide med å gjere slike plattformer tilgjengelege og sikre for alle pensjonistar.
The source of the article is from the blog meltyfan.es