Midt blant strategiske samtalar under Shangri-La dialogen i 2024, gjorde admiral Ronnie Gil Gavan, sjef for Filippinenes kystvakt, tankevekkande kommentarar som avslørte dei diplomatiske understraumane som formar hans nasjons utanrikspolitikk. Admiralen si ærlegheit stod i kontrast til president Ferdinand Marcos Jr.’s tilnærming, som navigerte medieoppmøte utan kommentar, og framheva ulike reaksjonar på tilstades og innverknad frå USA i regionen.
Når han vart spurt om dei hyppige omtalane av USA i presidentens taler, fokuserte admiralens svar på ei naturleg tendens mot USA gitt dei to landa sin traktatpartnerskap. Likevel understreka han at avgjerder vedrørande Filippinenes diplomatiske veg låg innan presidenten sin avgrensing, arkitekten for nasjonens utanrikspolitikk.
Denne utvekslinga kasta lys over fleire realitetar: Filippinenes nære band med USA, ei relasjon rotfesta i historiske koloniale bånd og tilstedeværelsen av amerikanske militærbasar i landet; og kompleksiteten i kommandanten si rolle, noko som tyda på ei nyansert forståing av hans avgrensa innflytelse over meir omfattande diplomatiske strategiar som involverer Kina.
Når det gjeld president Marcos Jr. sin fråværande tilnærming til Kina og tilsynelatande motvilje mot å møte spørsmål frå journalistar om USA, oppsto spekulasjonar. Til tross for tidlege teikn på varming av relasjonar med Kina, markert av samtalar om ei felles historie av venskap, har vatna blitt grumsete nyleg med presidenten som tek ein tøffare linje på spørsmål om Sør-Kinahavet.
Under Shangri-La-dialogen kom kritikkar fram om presidentens tvetydige utsegn om Kinas og USAs rolle i regional tryggleik og utvikling. Observatørar merka seg inkonsistensen i Filippinene si forventing til USAs deltaking i saker om Sør-Kinahavet, samtidig som dei opprettheld si sjølvstendige utanrikspolitikk.
Forteljinga rørte også ved Kinas perspektiv, uttrykt av ein senior militær representant ved dialogen, som tilskreiv spente forhold i Sør-Kinahavet til Filippinenes handlingar og amerikansk innblanding. Denne kritikken rammar problemet som ein av regional stabilitet og kollektiv interesse, og åtvarar mot polarisering av eksterne krefter.
Oppsummert, diskusjonane under Shangri-La-dialogen røyrde dei komplekse dynamikkane mellom Filippinene, USA og Kina, og avdekte ein lagdelt tilnærming til geopolitiske relasjonar i Asia-Stillehavsregionen.
Shangri-La-dialogen fungerer som ein fremståande tryggingsforum der forsvarsministrar, militærsjefar og høgnivås forsvarsembedsmenn frå Asia-Stillehavsregionen og utover samlast for å diskutere regionale tryggingsutfordringar. Admiral Ronnie Gil Gavan sine utsegn ved dette arrangementet er viktige av fleire årsaker:
Spørsmål og Svar:
1. Kva er dei grunnleggjande basisane for Filippinene-USA-relasjonen?
Filippinene-USA-relasjonen er fundamentert i eit historisk partnerskap, som inkluderer Mutual Defense Treaty (MDT) frå 1951. Denne alliansen har stor vekt i diskusjonar om tryggleik og forsvar, sidan traktaten forpliktar begge nasjonane til å støtte kvarandre ved ei væpna angrep.
2. Korleis navigerer Filippinene sine relasjonar med både USA og Kina?
Filippinene er i ei strategisk knipe når det gjeld å balansere relasjonar med to store makter – USA, deira tradisjonelle allierte, og Kina, ein dominerande regional kraft med aukande global innflytelse. Denne balansegangen kjem tydeleg fram i Filippinenes diplomatiske innsatsar for å hevde suverenitet i Sør-Kinahavet samtidig som dei også nyttar seg av kinesisk handel og investeringar.