Ein overraska mor avdekkjer at barnet sitt på barneskolen har stilt seg an til å skaffe seg ein splitt ny smarttelefon for leik, ved å skaffe seg kontantar frå heimen for kjøpet i all hemmeleghet. Etter ein nattlegh oppdagelse av at barnet var engasjert med enheten under dyna, lærte fru Ma om barnets soloutflukt til ein telefonbutikk og den skjulte utgiften på 1 799 yuan for den nye dingsen.
Tilbakebetalingsforsøk fall innleiingsvis i fisk då forhandlarane stod imot Ma sin returforespurnad dagen etter, noko som førte til at ho klaga via 12345-hotline. Forbrukarrådet i Guangzhou Baiyun-distriktet starta då ei gransking. Sjølv om butikken hevda dei gjorde ein rettmessig transaksjon og nekta å refundere eit opna produkt, avslørte overvakingsopptak den einsame besøket til den mindreårige kledt i skoleuniform til butikken, noko som indikerte ein forsømd plikt på handelsmannens del med å gjenkjenne og ansvarleg handtere eit sal til ein ung individ.
Lovleg ugyldig transaksjon: Mindreårige, ifølgje den kinesiske «Civil Code», artikkel 19, er kvalifiserte som individer med avgrensa sivil atferd, noko som impliserer at ein handling med å kjøpe ein dyr gjenstand som ein smarttelefon langt overstiger eit barn sin rettslege kapasitet til å gjennomføre transaksjonar utan foreldreleg samtykke eller ratifisering. Difor gjorde Ma si manglande godkjenning kjøpet ugyldig.
Ein forhandla løysing oppsto, med inngripen av Forbrukarrådet, som førte til ein delvis refusjonsavtale på 1 200 yuan, til Ma si tilfredseheit. Dette tilfellet understrekar ei aukande tendens til ukontrollert digital overbod blant ungane, noko som deretter fører til tvistar om mindreåriges forbrukarforhold. Auka klageinnmeldingar innan marknaden krev ei påminning til seljarar om å sikre foreldreleg godkjenning ved mindreårighetssalar, og ein oppfordring til føresette om å utdanne og verne om barna sine forbrukaraktivitetar medan ein beheld bevis for mogelege tvistar.
Når det gjeld temaet Foreldre får tilbake pengar for barnet sin hemmelege kjøp av smarttelefon, her er nokre ytterlegare fakta og ein analyse som ikkje vart nemnt i artikkelen, men som er relevant for temaet:
Viktige spørsmål og svar:
– Spm: Kva lover vernar mindreårige mot uautoriserte transaksjonar?
– Svar: Mange land, inkludert Kina, har juridiske føresegner som avgrensar mindreårige frå å inngå rettsleg bindande avtalar utan foreldreleg samtykke. Desse er utforma for å verne mindreårige mot utnytting og for å hindre at dei tek ufornuftig handlingar.
– Spm: Kva utfordringar står foreldre overfor med å overvåke barna sine sine nett- og forbruksvaner?
– Svar: Med utvida digital tenester og enkelheita med nettbaserte transaksjonar, er det aukande utfordrande for foreldre å overvakke og kontrollere barnas kjøpevaner, sidan det kan gjerast subtilt gjennom smarttelefonar og andre digitale enheter.
Viktige utfordringar og kontroversar:
– Den digitale kompetansekløfta mellom foreldre og barn kan føre til at barna gjer kjøp utan foreldra sine vitande.
– Det er aukande behov for tydelegare retningslinjer og utdanning om mindreårighetssal, både for handelsmenn og i familiar.
– Det eksisterer ein spenning mellom å beskytte barna mot usuperviserte kjøp og å gi dei autonomi til å navigere i digitale rom.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar: Inngrepet av forbrukarvernorganisasjonar viser at det finst mekanismer for å rette opp situasjonar der mindreårige gjer uautoriserte transaksjonar.
– Ulemper: Det kan vera betydelege økonomiske tap og tidsbruk i å løse slike tvistar. Dessutan kan barnet møte utilsikta konsekvensar på grunn av brot på tillit og kan ha utvikla uheldige bruksvanar med digitale dingsar.
I samanheng med denne saka kan det vera nyttig å besøka forbrukarorganisasjonar eller offentlege nettsider for å forstå lovene og føresegningane som vernar forbrukarrettane i slike tilfelle. Eg kan derimot ikkje gje konkrete lenker til URL-er for desse domenene.
Denne saka understrekar viktigheita av at foreldre utdannar barna sine om verdien av pengar, konsekvensane av uautorisert pengebruk og dei potensielle risikoane med usupervisert tilgang til internett og digitale kjøp. Det signaliserer òg at seljarar bør ha protokollar på plass for å verifisera alder og samtykke for kjøp gjort av mindreårige.
The source of the article is from the blog trebujena.net