Ein overraska mor oppdagar at barnet hennar på barneskulen har fått tak i ein språngny smarttelefon for leik, etter å ha på ein umerkeleg måte skaffa seg kontantar heime for kjøpet. Etter å ha oppdaga barnet sitt som var engasjert med ein smarttelefon under dyna, lærte fru Ma om barnet sitt soloferd til ein telefonbutikk og den hemmelege utgifta på 1 799 yuan for det nye apparatet.
Refusjonsforsøk falt til å byrje med, da forhandlaren motsto returforespurnaden til fru Ma neste dag, som førte ho til å legge inn ein klage via 12345 varmelinja. Forbrukarrådet i Baiyun-distriktet i Guangzhou starta då ei gransking. Sjølv om butikken hevda at dei hadde gjort ein rettmessig transaksjon og nekta å refundere for ei opna vare, avslørte overvakingsoptak at den mindreårige kledde i skoleuniform var åleine om å besøke butikken, noko som indikerte at handelsmannen neglisjerte si plikt til å anerkjenne og ansvarleg handsame eit sal til ein ung person.
Lovstridig transaksjon: Mindreårige, i henhold til den kinesiske «Civil Code», artikel 19, blir ansett som individ med avgrensa sivil atferd, noko som tyder på at eit kjøp av ein kostbar gjenstand som ein smarttelefon langt overstig ein mindreårig sin lovlege kapasitet til å utføre transaksjonar utan foreldre samtykke eller ratifisering. Dermed gjorde fru Ma sin manglande godkjenning kjøpet ugyldig.
Ei forhandla løysing kom i stand, med innblandinga av Forbrukarrådet, og resulterte i ei delvis refusjonsavtale på 1 200 yuan, til fru Ma si tilfredsheit. Denne saka understrekar ein aukande tendens til uregulert digital overflod blant ungane, som deretter fører til tvister om mindreårige sine forbruksaffærar. Auka i klager i marknaden gjer det naudsynt å minne seljarar på å sikre foreldreval i sal til mindreårige og ein oppfordring til foresatte om å opplære og verne om barna sine forbruksaktivitetar, samtidig som dei beheld bevis for eventuelle tvistar.
Når det gjeld temaet «Foreldre får refusjon for barnets hemmelige smarttelefonkjøp», her er nokre tilleggsfakta og ein analyse som ikkje vart nemnd i artikkelen, men som er relevant for emnet:
Viktige spørsmål og svar:
– Spørsmål: Kva lovar beskyttar mindreårige frå uautoriserte transaksjonar?
– Svar: Mange land, inkludert Kina, har lovmessige føresegner som avgrensar mindreårige frå å gå inn i rettsleg bindande avtalar utan foreldre samtykke. Desse er designa for å verne mindreårige mot utnytting og å ta uinformerte avgjerder.
– Spørsmål: Kva utfordringar står foreldre overfor med å overvåke barnas deira på nettet og forbrukeradferd?
– Svar: Med utvidelsen av digitale tenester og enkelheita med netttransaksjonar er det stadig vanskelegare for foreldre å overvåke og kontrollere barnas kjøpsadferd, sidan det kan gjerast subtilt gjennom smarttelefonar og andre digitale produkt.
Viktige utfordringar og kontroversar:
– Digital lesekyndigheitskløft mellom foreldre og barn kan føre til at barna gjer kjøp utan foreldra sine kunnskapar.
– Det er ein stadig behov for tydelegare retningslinjer og opplæring når det gjeld mindreåriges sal, både for handelsmenn og i familiar.
– Det er ein spenning mellom å beskytte barna mot usuperviserte kjøp og å gi dei autonomi til å navigere i digitale rom.
Fordeler og ulemper:
– Fordeler: Innblandinga frå forbrukarvernorgan viser at det finst mekanismer som rettar opp situasjonar der mindreårige er involverte i uautoriserte transaksjonar.
– Ulemper: Det kan vere ein betydeleg tap av pengar og tid med å løyse slike tvistar. I tillegg kan barnet møte uventa konsekvensar på grunn av brotet med tillit og kan ha danna usunne tilleggsvaner til digitale apparat.
I den konkrete saka kan det vere nyttig å besøke forbrukarrådsorganisasjonar eller regjeringssider for å forstå lovar og føresegner som vernar forbrukarrettane i slike tilfelle. Eg kan ikkje gje spesifikke lenker til URL-ar til desse domenene.
Denne saka understrekar viktigheten av at foreldre opplærer barna sine om verdien av pengar, konsekvensane av uautorisert pengebruk og dei potensielle risikoane som er involverte med usupervisert tilgang til internett og digitale kjøp. Det signaliserer også at forhandlarar bør ha protokollar på plass for å verifisere alder og samtykke for kjøp gjort av mindreårige.
The source of the article is from the blog trebujena.net