Ein overraska mor oppdagar at det eldste skulebarnet hennar har smygt til seg ein splitter ny smarttelefon for leik, ved å stjela pengar heime for å kjøpe den. Etter å ha oppdaga barnet i aktivitet med telefonen under dyna om natta, oppdaga fru Ma at barnet hadde teke seg ein tur til ein telefonbutikk og brukt 1 799 yuan på den nye gadgeten.
Refusjonsforsøk i starten faller flatt då butikken nekta å ta imot returen neste dag, noko som førte til at ho klagde via 12345-hotline. Forbrukarrådet i Baiyun-distriktet i Guangzhou sette i gang ein gransking. Butikken påstod at dei hadde gjort ein rettferdig transaksjon og nekta ei refusjon på eit opna produkt, men overvakingsopptak avslørte at det var det unge skulebarnet som hadde teke seg ein tur til butikken kledd i skuleuniform, noko som indikerte forsømming frå handelsmannens side med omsyn til å gjenkjenne og handtere eit sal til ein ung person på ein ansvarleg måte.
Juridisk ugyldig transaksjon: Mindreårige, ifølgje den kinesiske «Civil Code», artikkel 19, blir betrakta som personar med avgrensa sivilt gjennomføringsevne, noko som tyder på at kjøpet av ein kostbar gjenstand som ein smarttelefon langt overstig ein barns juridiske kapasitet til å gjennomføre transaksjonar utan foreldreleg samtykke eller stadfesting. Difor blei kjøpet ugyldig sidan fru Ma ikkje hadde godkjent det.
Ein forhandla løysing følgde med forbrukarrådets inngripen, som resulterte i ei delvis refusjonsavtale på 1 200 yuan, til fru Mas tilfredsheit. Dette tilfellet understrekar ei aukande tendens til uovervaka digital forkjempe blant dei unge, noko som deretter fører til tvistar om mindreårige sine forbruksanliggande. Auke i klager i marknaden gjer det nødvendig å minne seljarar på å sikre foreldreleg samtykke i sal til mindreårige, og ein oppfordring til omsorgspersonar om å utdanne og overvake barna sine sine forbruksaktivitetar samtidig som ein bevarar bevis for mogelege tvistar.
Når det gjeld temaet Foreldre vinn refusjon for barnet si hemmelege smarttelefonkjøp, her er nokre tilleggsfakta og ei analyse som ikkje vart nemnd i artikkelen, men som er relevant for temaet:
Viktige spørsmål og svar:
– Spørsmål: Kva lovar beskyttar mindreårige mot uautoriserte transaksjonar?
– Svar: Mange land, inkludert Kina, har lovmessige føresegner som begrensar mindreårige frå å inngå rettskraftige kontraktar utan foreldreleg samtykke. Desse føresegnene er utforma for å verne mindreårige mot utnytting og å gjere uinformerte avgjerder.
– Spørsmål: Kva utfordringar står foreldre overfor når dei skal overvake barnas deira si nett- og forbrukeråtferd?
– Svar: Med utbreiinga av digitale tenester og enklare nettransaksjonar, blir det stadig meir utfordrande for foreldre å overvake og kontrollere barnas kjøpeåtferd, sidan det kan gjerast på ein subtil måte gjennom smarttelefonar og andre digitale einingar.
Viktig utfordringar og kontroversar:
– Digital kompetansekløften mellom foreldre og barn kan føre til at barn gjer kjøp utan at foreldra veit det.
– Det er eit aukande behov for tydelegare politikk og opplæring om sal til mindreårige både for handelsfolk og i familiar.
– Det er ein spenning mellom å verne barn mot usuperviserte kjøp og å gje dei autonomi til å navigere digitale område.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar: Inngripen av forbrukarråda viser at det finst mekanismar for å rette opp situasjonar der mindreårige gjer uautoriserte transaksjonar.
– Ulemper: Det kan vere ein betydeleg økonomisk og tidsmessig kostnad ved å løyse slike tvistar. I tillegg kan barnet møte uønskte konsekvensar grunna tillitsbrotet og kan ha danna usunne tilknytningsvanar til digitale einingar.
I denne samanhangen kan det vere nyttig å vitje forbrukarråd eller regjeringsnettstader for å forstå lovene og føresegningane som vernar forbrukarrettar i slike tilfelle. Eg kan dessverre ikkje gje spesifikke lenkjer til URL-er for desse områda.
Dette tilfellet understrekar viktigheten av at foreldre skal lære opp barna sine om verdien av pengar, konsekvensane av uautorisert bruk av pengar og dei potensielle risikoane ved usupervisert tilgang til internett og digitale kjøp. Det signaliserer også at seljarar bør ha protokollar på plass for å verifisere alder og samtykke for kjøp som mindreårige gjer.
The source of the article is from the blog trebujena.net