Radikale endringar for å trygge barns online- og digitale velferd blir vurdert av den kommende britiske regjeringa, indikerer rapportar. Ei førande utdanningskomité har offentleg understreka dei negative effektane av eit for stort bruk av smarttelefonar blant ungdommen, ifølgje parlamentariske rapportar frå førre veke.
Statistikk frå 2020 til 2022 viser ein 52% auking i bruken av digitale einingar blant barn, der omtrent 25% brukar smarttelefonar passivt. Utsetjing for upassande innhald på nettet har blitt eit hyppig problem, med ei rekke uønskte materiale som involverer pornografi og vald.
Forslag om forbetra foreldrekontrollar og strengare aldersgrenser for digital engasjement er på bordet. Førebuinga av nye reguleringar gjennom samarbeid med Storbritannias kommunikasjonsregulator, Ofcom, har som mål å ruste foreldre med betre kontroll over innhald som er tilgjengeleg via telefonar og tvinge appbutikkar til å avgrense upassande innhald for barn.
Utdanningskomiteen har foreslått å heve den minste digitale samtykkealderen frå 13 til 16 år, for å samkjøre den med andre lovlige aldersgrenser i Storbritannia, som køyring og røystefett. Ein grundig konsultasjon skal bli halde av regjeringa innan utgangen av 2024 for å avgjere om alderen 13 framleis er passande for oppretting av sosiale media-kontoar og for plattformar å få tilgang til persondata til dei unge brukarane. Denne rapporten føreslår 16 som ein meir passande alder i den digitale tidsalderen.
Statistikk som korrelerer skjermbruken med atferdsmessig avhengigheit: Ca. ein fjerdedel av barn og ungdommar viser teikn på smarttelefon-avhengigheit. Data frå Ofcom avslører at 25% av barn mellom 3 og 4 år eig smarttelefonar, og nesten alle har ein ved fylte 12 år. Halvparten av barna under 13 år brukar sosiale media, noko som presenterer ei kompleks utfordring for både foreldre og pedagogar.
Diskusjonar om effektive tiltak for å beskytte barna på nettet: Utdanningsrapporten har skapt debatt om dei beste strategiane for å skjerme barn på digitale plattformar, frå gjennomføring av forvaltningspraksis til å tvinge fram totale forbod.
Retningslinjer for mobilbruk på skular treng stramming, meiner medlemmar av utdanningskomiteen, og understrekar den skadelege påverknaden på fysisk og mental helse og nødvendigheten av klarare retning frå regjeringa både for skular og foreldre. Storbritannias departement for utdanning hadde tidlegare gitt ikkje-obligatorisk rådgjeving om forbod mot mobilbruk i løpet av skoletida og tillate sekkjekkar for å hindre brot.
Sjølv om loven om nettsikkerheit som har som mål å beskytte barn frå nettrisikoar, ikkje ventast å bli fullstendig implementert før 2026. Behovet for umiddelbar handling vert understreka, sidan nettriskoane aukar, frå utsetjing for pornografisk innhald til kriminelle grupper som nyttar plattformar for å rekruttere barn. Den nettbaserte omgivelsen harbarger alvorlege farer, konkluderer rapporten, og understrekar behovet for direkte sosiale interaksjonar for at barna skal utvikle seg på ein sunn måte, heller enn virtuelt.
Basert på den gjevne artikkelen, her er tillegg relevante fakta, viktige utfordringar eller kontroversar, og fordelane og ulempene knytt til temaet om revidering av den digitale samtykkealderen i Storbritannia:
Ytterlegare relevante fakta:
– Den digitale samtykkealderen er ein del av General Data Protection Regulation (GDPR), som lét medlemsstatar setje sin eigen alder der barn kan gje samtykke til at deira data vert handsama.
– Konseptet om «digital samtykkealder» handlar ikkje berre om å registrere seg for sosiale media-kontoar, men omfattar også problemstillinger knytt til personvern, forståing av tenestevilkår og evnen til å forstå konsekvensane av deling av data.
– Det er global variasjon i den digitale samtykkealderen: I USA, under Children’s Online Privacy Protection Act (COPPA), er alderen 13 år, medan den i ulike delar av EU varierer mellom 13 og 16 år gammal.
Viktige spørsmål og svar:
– Kvifor blir den digitale samtykkealderen revidert? Den blir revidert for å gje betre tryggleikstiltak for barn som brukar digitale einingar og -tenester, etter å ha gitt anerkjenning til risikoane og konsekvensane for utvikling og trivsel.
– Kva er fordeler og ulemper med å heve samtykkealderen? Fordelar inkluderer betre barnvern mot nettbaserte risikoar og å sikre samstemming med andre lovlige aldersgrenser. Ulempene kunne vere utfordringar for gjennomføring og potensielt avgrense unge menneske si oppleving og læring på nettet.
Viktige utfordringar eller kontroversar:
– Det er debatt om balansen mellom å beskytte barna og sikre deira fridom til å utforske, lære og sosialisere seg på nettet.
– Bekymringar eksisterer om den praktiske gjennomføringa av aldersgrenser og om unge menneske vil finne måtar å kome rundt slike tiltak.
– Det er motstridande meiningar om rolla til utdanning versus regulering i styringa av barn sin digitale engasjement.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar:
– Auking av beskyttelse mot upassande innhald og nettrøvarar.
– Samstemming med kognitiv og psykologisk forsking som indikerer at eldre tenåringar er betre i stand til å forstå og handtere nettbaserte risikoar.
– Styrking av foreldra si evne til å overvake sine born sin digitale bruk.
– Ulempar:
– Restriksjonar kan avgrense unge menneske sine moglegheiter til å dra nytte av utdannings- og sosiale ressursar på nettet.
– Moglegheit for auking av aldersforfalsking eller bruk av plattformar utan kunnskap frå foreldre.
– Gjennomføring og overhald kan vere utfordrande for digitale plattformar.
Relaterte lenker:
– For meir informasjon om digital personvern og -sikkerheit, kan einingar som Information Commissioner’s Office (CICO) og Ofcom (Ofcom) tilby ressursar og rettleiing.
– For å forstå globale tilnærmingar til online personvern og samtykkealder, kan ressursar som European Commission (European Commission) gi breiare innsikt.
– Organisasjonar som NSPCC (NSPCC) kan tilby rettleiing om barnesikkerheit online og foreldrearbeid i den digitale tidsalderen.
Avslutningsvis, sjølv om det er gode argument og forventa fordelar med å heve den digitale samtykkealderen for å beskytte barn sin digitale velferd, er det også følgd av praktiske gjennomføringsutfordringar og risikoen for potensielle ulemper for deira nettfridom og læring.