Lily Allen, den anerkjente britiske songekunsten, har tatt eit spennande steg saman med hennar mann, David Harbour, stjerna kjend for sin rolle i «Stranger Things», ved gjensidig å bestemme seg for å overvake deira smarttelefonapplikasjonar for å fremje mental helse og auka generell trivsel.
I erkjenning av dei potensielle fellestakane ved overdreven skjermbruk, har Allen byrja å bruke ein «Pinwheel»-telefon, spesifikt designa for yngre brukarar, som utelukkar funksjonar som nettsurfing og sosiale nettverk. Denne typen telefon støttar derimot funksjonar som samtransport og strøyming av musikk, som gjer det mogleg med teknologibruk utan problematikken ved konstant tilknytning.
I ein styrkande bevegelse for deira personlege trivsel, har Harbour teke på seg rolla som portvakt for Allens digitale verktøy, og styrer appane ho har tilgang til. Ei gjensidig ordning er på plass, der Allen overvakar appane på Harbours telefon og sikrar gjensidig støtte i deira søken etter ein sunnare digital diett.
Allens synspunkt på smarttelefonar og kreativitet:
Kommenterande på dei ubevisste aspekta ved smarttelefonar, uttrykte Allen si overtyding om dei negative påverknadane desse innretningane har på individuell oppfinnsamheit og samfunnsverdiar. Ho kunngjorde si meining om smarttelefonar som både djupt «onde» og snikende «gruvekkjande.» For å stø opp under sine tru, verja ho døtrene sine frå smarttelefonoppmerksomheit og støtta ideen om at telefonar bør heldast vekk frå barn til dei er tenåringer, slik at ho kan samsvare faessterlivet sitt med dei forsiktighetsprinsippa ho fremjar.
I ein oppriktig refleksjon over hennar forhold til sin eigen telefon, har Allen tidlegare yttra ein ønskje om at smarttelefonen skal følga med henne i det hinsidige, for å garantera at hennar private søkespor blir halde hemmeleg.
Som eit komplement til dei digitale avgrensingane har Allen fordjupa seg i terapier og sjølhjelpsmetodar for å berika sin mentale tilstand. Ho fremjar viktigheten av å søkja støtte, understrekande dens transformasjonseffekt på hennar eigen liv og oppmuntre andre til å gjere det same for sin mentale trivsel.
Faktorar som påverkar mental helse i relasjon til smarttelefonbruk:
Eit viktig aspekt å ta i betraktning når ein diskuterer regulering av smarttelefonbruk for mental trivsel, er innverknaden av sosiale medium på mental helse. Studiar har vist at eit eksessivt bruksmønster av sosiale medium kan føre til kjensler av utilstrekkelegheit, uro og depresjon. Ved å trekka seg vekk frå sosiale media-plattformar, kan Lily Allen og David Harbour ha som mål å redusera slike risikoar og fremja ein sunnare psykologisk tilstand.
Eit anna sentralt spørsmål er kor gjennomførbart og praktisk slik regulering er for andre. For mange menneske er smarttelefonar ein integrert del av kvardagen for arbeid, kommunikasjon og fritid, og ein overgang til ein enkel telefon som «Pinwheel» kan vera mindre oppnåeleg.
Fordelar og ulemper med å regulera smarttelefonbruk:
Fordelar:
– Betra mental helse: Begrensa bruken av distraherande apper kan føra til auka fokus, redusert uro og betra søvn.
– Auka produktivitet: Med færre forstyrringar kan individua oppleva at dei er meir produktive i andre aspekt av livet sitt.
– Styrka relasjonar: Meir ansikt-til-ansikt-samhandling og mindre skjermtid kan føra til djupare tilknyting med kjære.
Ulemper:
– Utranske: Smarttelefonar lettar ulike daglege oppgåver, og ikkje å bruke dei kan gjera visse ting meir tungvinte.
– Sosial isolasjon: Ein kan kjenne på ein følelse av å gå glipp av sosiale samhandlingar som finn stad hovudsakleg gjennom smarttelefonar.
– Arbeidsforventningar: I mange bransjar forventast rask respons, noko som kan bli hemma utan bruk av vanlege smarttelefonapper.
Utfordringar og kontroversar:
Ei av utfordringane knytt til regulering av smarttelefonbruk er den djupgåande integrasjonen av smarttelefonar i moderne livsstilar. Dei er sentrale for korleis folk navigerer deira kvardag, frå personleg organisering til profesjonell kommunikasjon. I tillegg er det ein strid om rollen personleg ansvar vs rolla til teknologitilbydarar i styring av skjermtid og mental trivsel.
For meir informasjon om mental helse og trivsel, vurdera å besøka desse nettstadene:
– Verdshelseorganisasjonen for ressursar om mental helse.
– Mind, veldedigheitsorganisasjonen for mental helse, for støtte og råd.
Avslutningsvis, sjølv om tilnærminga til Lily Allen og David Harbour kanskje ikkje er praktisk for alle, lyfter deira førebyggjande tiltak for å regulera smarttelefonbruk fram ein viktig samtale om å balansera teknologi med mental trivsel.
The source of the article is from the blog myshopsguide.com