Ein ekspertrapport frå Frankrike har utløyst nye diskusjonar om kva alder som er passande for at barn skal kunne bruke smarttelefonar og få tilgong til sosiale medium. Rapporten, som vart bestilt av den franske presidenten Emmanuel Macron, argumenterer for at barn ikkje bør ha smarttelefonar før dei er 13 år gamle, og at tilgang til populære sosiale medium som TikTok, Instagram og Snapchat bør vere avgrensa til dei når dei er 18 år gamle.
Ekspertgruppa, leia av nevrolog Servane Mouton og avhengigheitsspesialist Amine Benyamina, gjennomførte ein kvartårsstudie som konkluderte med at barn under tre år ikkje skal utsetjast for skjermar i det heile, inkludert fjernsyn. Dei understreka behovet for smarttelefonar utan internett-tilgang for barn mellom 11 og 13 år, og foreslo at smarttelefonar med internettberar evne berre bør introduserast ved 13-årsalderen.
Vidare påpeikar rapporten at teknologiindustrien sine vinstdrivne strategiar gjer barn til handelsvarer i digitale marknadsrom, og anbefaler omfattande tiltak for å beskytte dei. I eit bestemt toneleie noterer rapporten at dei ønskjer å sende ein tydeleg melding til industrien om at deira taktikkar er erkjende og ikkje vil tolererast.
For små barn anbefales det i rapporten å avgrense skjermeksponeringa for å sikre at foreldre kan knyte seg meir naturleg til dei nye borna sine. Dessutan blir det tilrådd at skjermbruk bør vere kraftig avgrensa for barn opp til seks år, med oppfordring til at dei berre bør brukast med vaksen tilsyn for pedagogisk innhald.
Utdannarar vert også oppmode om å ta opp bruken av telefonar, og rapporten argumenterer mot individuelle einingar som nettbrett for skulebruk, viss ikkje det er nødvendig for å ta omsyn til konkrete funksjonshemmingar. Den understrekar at ingen barn under seks treng ein skjerm for utvikling og at skjermar faktisk kan hindre riktig vekst.
Vitskapsfolka klargjorde intensjonane sine ved å seie at målet ikkje er å kritisere foreldre, men å støtte dei i å stå imot den mektige forlokkinga av teknologi. Handlingar som «tech-confabs» – situasjonar der foreldre stadig sjekkar telefonane sine i staden for å engasjere seg med borna sine – blir skissert som skadeleg for borna si emosjonelle utvikling. Rapporten presenterer skarpe bilete: vaksne som skroller gjennom telefonane sine medan dei gir smårollingar mat eller heimar der fjernsynet er kontinuerleg på, begge scenario potensielt skadeleg for eit barns emosjonelle velvære.
Råda gjevne av franske ekspertar om bruken av smarttelefonar og sosiale medium av barn har fleire implikasjonar, både utviklingsmessig og samfunnsmessig, som kan sjåast gjennom ulike linser av oppfatta fordeler og potensielle ulempar.
Nøkkel spørsmål og svar:
1. K kva slags utviklingsmessige bekymringar er knytte til tidleg bruk av smarttelefonar blant barn?
Tidleg bruk av smarttelefonar har vore knytt til problem som redusert merksemdsspann, forstyrra sosiale ferdigheiter, forstyrra søvn og mogleg avhengigheit til digitale einingar. Overdreven skjermtid kan òg hindre fysisk aktivitet som er avgjerande for barn si helse.
2. K kvifor vurderes aldersgrenser for bruk av smarttelefonar og sosiale medium?
Aldersgrenser vert vurdert som ein potensiell føre-var-tiltak for å beskytte barn mot eksponering for upassande innhald, nettbølling og andre online risikoar. Det er òg eit tiltak for å hindre utnytting av barn si data av teknologiselskap.
3. K kva er utfordringane ved å gjennomføre slike retningsliner?
Gjennomføring stiller påkjenningar, då det er vanskeleg å regulere og overvake individuell bruk. Det kan også vere motstand frå industrien og til og med frå foreldre som kan vere avhengige av teknologi til pedagogiske føremål eller som ein underhaldningsmetode for borna sine.
Kontrovers:
Forslaget om forbod mot bruk av sosiale medium til alder av 18 år har skapt debatt sidan det overstiger aldersgrensene som no er sette av dei fleste plattformer, som oftast tillèt tenåringar å gå med med foreldre godkjenning. Kritikarar argumenterer for at ein slik tilnærming ikkje nødvendigvis er realistisk i dagens digitale tidsalder og kan føre til meir hemmeleik blant tenåringar.
Fordelar:
– Støttar sunn hjerneutvikling ved å redusere eksponering for digitale skjermer.
– Oppmodar fysisk aktivitet og sosial interaksjon, som er avgjerande i løpet av barndomen.
– Begrensar eksponering for nettbølling, upassande innhald og bekymringar for personvern.
– Fokuserer på førebygging av digital avhengigheit og fremjar betre søvnmønster hos barn og ungdommar.
Ulemper:
– Kan sjåast som for restriktiv og utfordrande å gjennomføre.
– Kan hindre tilgong til pedagogiske ressursar og teknologisk leseferdigheit, som kan vere nyttige når dei vert brukt korrekt.
– Kan hindre barn i å utvikle ferdigheiter til å navigere og takle den digitale verda på ein overvåka og gradvis måte.
– Kan føre til sosial utstøyting for barn som ikkje kan engasjere seg i digitale plattformer der jevnaldrande er aktive.
For dei som ønskjer å halde seg oppdatert på vidare utviklingar eller forsking i denne sektoren, vil truverdige kjelder inkludere hovuddomena til organisasjonar som tek seg av barns velferd og internasjonale helseorganisasjonar. Døme inkluderer:
UNICEF
Verds helseorganisasjon (WHO)
Desse organisasjonane diskuterer ofte og gir retningsliner om barn si eksponering for digital media og teknologi. Det er viktig å konsultere pålitelege og autoritative kjelder for å sikre tilgang til den mest aktuelle og evidensbaserte informasjonen.