Eit auka engasjement med smarttelefonar forstyrrar helsa til unge kvinner
Bekymringar for tenåringsbruk av skjermar aukar globalt, og nyleg forsking frå Finland kastar nytt lys over korleis tenåringsjenter interagerer med smarttelefonane sine. Funna viser høge brukarnivå, hovudsakleg driven av spel og sosiale medieplattformer, og desse vanane viser ein urovekkande samanheng med avhengigheit, angst og kjensler av isolasjon.
Ein studie leia av forskarar ved Universitetet i Helsinki har nøyaktig overvaka smarttelefonbruk i ei gruppe ungdomar. Med ei gruppe på 1 164 jenter i alderen 15 og 16 år frå fleire skular i Helsinki-området, nytta undersøkinga ein blanding av sjølvrapporterte data og direkte bevis, som skjermbilete av dagleg telefonaktivitet, sjølv om ein betydeleg del ikkje overheldt forespurnaden om skjermbilete.
Ved å nytte Bergen Social Media Addiction Scale i tillegg til anerkjende måleverktøy evaluerte forskarane samanhengen mellom smarttelefonvanar og ulike aspekt av mental helse. Jentene sjølve rapporterte kjensler som humørsvingningar, trøyttleik og til og med ensomheit.
Urovekkande mønster for teknologisk engasjement
Forskinga, publisert i tidsskriftet «Archives of Disease in Childhood», anslår den daglege smarttelefonbruken til å vere på heile 350 minutt. Vidare, berre sosiale media åleine utgjer nesten 231 minutt per dag. Innleiande resultat tyder på at denne nivået av engasjement kan vere skadeleg for overordna akademisk og emosjonell velvære. Om lag 37% av deltakarane viste angstnivå utover det normative spekteret, der utstrakt bruk av sosiale media vart kopla til lågare akademisk prestasjon, aukande avhengigheitsskårar og negativ sjølvpålitelegheit knytt til kroppsimage.
Forfattarane oppmodar til ein grundig gjennomgang av dei underliggande årsakene til tenåringsavhengigheit av smarttelefonar, og presiserer at mentale helsetenester åleine kanskje ikkje er tilstrekkeleg for å dempe dei dårlege utfalla knytt til så omfattande bruk av slike einingar. Dette behovet får støtte frå tidlegare studier som alt har teke kontaktar mellom skjermtid og ulike helseproblem, inkludert søvnforstyrring, aukande kroppsmasseindeks og mentale helseproblem.
Spørsmål og svar om verknadane av smarttelefonbruk blant tenåringsjenter
Kva er hovudpunkta knytte til overskott av smarttelefonbruk blant tenåringsjenter?
Hovudpunkt inkluderer avhengigheit, angst, kjensler av isolasjon, humørsvingningar, trøyttleik, ensomheit, lågare akademisk prestasjon, aukande avhengigheitsskårar og negativ sjølvpålitelegheit knytt til kroppsimage.
Kva er utfordringane med å handtere smarttelefonavhengigheit hos tenåringer?
Utfordringar involverar å forstå dei komplekse årsakene som bidreg til overskotsbruk, effektiv håndtering av skjermtid, tilstrekkeleg mental støtte og handtering av underliggande problem som sosialt press og emosjonell helse.
Er det strid om smarttelefonbruk og mental helse hos tenåringer?
Ja, det er ein pågåande debatt om i kor stor grad skjermtid direkte påverkar mental helse vs underliggande problem som fører til overskotsbruk av smarttelefonar.
Fordelar og ulemper ved smarttelefonbruk blant tenåringsjenter
Fordelar:
– Tilkopling: Smarttelefonar held tenåringar tilkopla med jevnaldrende, familie og informasjon.
– Utdanning: Pedagogiske apper og ressursar kan auke læringa.
– Sjølvstende: Smarttelefonar kan fremje ei kjensle av sjølvstende og er nyttige i nødsituasjonar.
Ulemper:
– Mental Helse: Overskotsbruk er knytt til mentale helseproblem som angst og depresjon.
– Avhengigheit: Funksjonar i sosiale media og spel kan vere avhengighetsskapande.
– Søvnforstyrring: Overbruk, spesielt før sengetid, kan føre til dårleg søvnkvalitet.
Det er avgjerande for forskarar, foreldre og politikarar å fordøye implikasjonane i slike studiar og arbeide mot å skape eit balansert digitalt miljø som sikrar velvære for ungdommar. For ytterlegare informasjon om det breiare emnet digitalt velvære og anbefalingar for handsaming av skjermtid, kan interesserte lesarar besøke nettsidene til relevante organisasjonar som Verdas Helseorganisasjon (WHO) eller Fondet Dei Sameinte Nasjonane for Barn (UNICEF). Desse lenkene gir tilgang til retningslinjer og forsking knytt til barns og ungdommars helse med omsyn til bruk av digital teknologi.