U.S. Chip Export Controls Impact Huawei’s Smartphone Capabilities

Dei amerikanske politikkar for å avgrense spreiinga av avansert halvledarteknologi til Kina ser ut til å vere effektive, noko som tyder på den mindre sofistikerte chippet som vart funnen i Huaweis nyaste flaggskipstelefon, Mate 60 Pro. Handelsministeren, Gina Raimondo, understreka dette under eit nyleg tv-intervju, der ho la vekt på overlegenheita til amerikansk chipteknologi samanlikna med det som førebels er tilgjengeleg i Kina.

Mate 60 Pro, ein enhet lansert av den kinesiske teknologigiganten i august, blir drive av ein Kirin 9000s-chip. Sjølv om denne chippet blir produsert ved hjelp av ein avansert 7-nanometer prosess av SMIC, Kinas leiande chipprodusent, nyttar han tydelegvis verktøy frå amerikanske selskap som Applied Materials Inc. og Lam Research Corp. Desse avsløringane kjem midt i rapportar om Huaueis tilpasning til amerikanske sanksjonar som vart skjerpa i oktober 2022, som hindrar forsendelser av det mest avanserte chipproduksjonsutstyret til kinesiske selskap.

Innføringa av handelsrestriksjonar mot Huawei sidan 2019 har representert ein vesentleg utfordring for selskapet. Likevel har Huaueis uthaldenheit ført til ein vellykka lansering av Mate 60 Pro-serien i Kina, noko som tilfeldigvis samanfall med ein nedgang i iPhonesal innan regionen ved starten av 2024.

I kjølvatnet av restriksjonane har nokre amerikanske selskap klart å sikre seg særskilte lisensar som gjer dei i stand til å selje avansert chipproduksjonsutstyr til einingar på svartelista, inkludert Huawei. Desse privilegiene har vekt kontroversar i industrien, der konkurrentar som AMD gjer innvendingar mot ulike lisensavtalar som favoriserer visse selskap over andre.

Som leiar av handelsdepartementet har Raimondo innteke ei sterk haldning, og held selskap ansvarlege og understrekar forbodet mot sal av leiande amerikanske halvleiarar til Kina. Gjennom handhevinga av desse politikkane formidlar ho ein tydeleg forpliktelse til å halde på Amerikas forsprang i halvledarteknologi.

Nøkkelspørsmål:
1. Kva spesifikk innverknad har dei amerikanske chips-eksportkontrollane på Huaueis moglegheiter innan smarttelefonar?
2. Korleis har Huawei tilpassa seg intensiveringa av amerikanske sanksjonar når det kjem til anskaffing og produksjon av halvleiarar?
3. Kva er implikasjonane av dei amerikanske chips-eksportkontrollane på den globale halvledarindustrien og på den teknologiske konkurransen mellom USA og Kina?

Svar:
1. Dei amerikanske chips-eksportkontrollane har ført til at Huawei nyttar mindre avansert halvledarteknologi, som sett i Kirin 9000s-chipen som nyttar ein 7-nanometer prosess, samanlikna med dei meir sofistikerte prosessane som er tilgjengelege frå andre produsentar som Huawei no ikkje lenger har tilgang til på grunn av sanksjonane.
2. Huawei har tilpassa seg ved å fokusere på alternative forsyningskjeder og potensielt auke sjølvforsyning innan chipdesign og produksjon. Dette kan også involvere å finne smutthol gjennom å skaffe naudsynt utstyr, som ved hjelp av selskap med spesielle lisensar frå USA.
3. Eksportkontrollane kan føre til redusert konkurranseevne for Huawei og liknande selskap, men dei oppmuntrar også Kina til å utvikle sin halvledarindustri på eiga hand. Dette kan potensielt føre til intensivert teknologisk konkurranse mellom USA og Kina og moglegvis ei oppdeling av den globale teknologibransjen.

Utfordringar og kontroversar:
Den viktigaste utfordringa for Huawei er å enten skaffe halvleiarar som er i samsvar med amerikanske restriksjonar, eller å utvikle ein sjølvstendig kapasitet til å produsere avanserte chipar. Dette scenarioet har auka spenningar mellom USA og Kina og reist kontroversar vedrørande den amerikanske regjeringa si spesifikke målretting av visse selskap og rettvisdommen i å gi spesielle lisensar til amerikanske selskap.

Fordelar:
– Politikken kan halde på USA si leiarposisjon innan halvledarteknologi.
– Det kan avgrense potensielle militære bruksområde av amerikansk-utvikla halvledarteknologi av geopolitiske rivalar.
– Restriksjonane kan oppmuntre til innovasjon innan den amerikanske halvledarindustrien.

Ulemper:
– Kinesiske selskap kan auke deira eigne FoU-innsats, som kan føre til ein vekst av meir formidable konkurrentar.
– Det kan forstyrre globale forsyningskjeder og føre til auka kostnader for forbrukarar og bedrifter.
– Amerikanske selskap kan miste inntekter og marknadsandelar ettersom kinesiske selskap søker alternative leverandørar og blir sjølvforsynte.

For relatert informasjon om det amerikanske handelsdepartementet eller generelle politikkar for teknologi og eksportkontrollar, kan du besøke følgande hovuddomenelenke: U.S. Department of Commerce. Om meir informasjon om Huawei og deira responsar på dei amerikanske politikkane var ynskt, kan ein søkje etter informasjon på Huawei sin offisielle nettside for offisielle utsegn og produktinformasjon.

The source of the article is from the blog krama.net