Ny forskning kan no krevje ei revidering av våre noverande teoriar om dannelesen av galaksar. Professorene Mitch Begelman og Joseph Silk har nyleg gjort ei banebrytande oppdaging som tyder på at svarte hol og stjerner kan ha eksistert samtidig under prosessen med galaksedanning.
Tidlegare trudde forskarane at galaksar utvikla seg på ein ordna måte, gradvis over milliardar av år. Teorien postulerte at stjerner danna seg fyrst, og så oppstod galaksar frå dei. Men nyleg har ein observasjon av universet med James Webb Romteleskopet kome fram til noko heilt anna.
Dei kompakte og lyssterke galaksane som professor Webb observerte viser seg å vere lysare enn forventa. Det vart oppdaga at dei inneheld både stjerner og kvasarar, som er dei mest lyseende objekta i universet. Dette oppdaget har overraska forskarane sterkt og tydar på at svarte hol og stjerner har meir komplekse samanhengar enn tidlegare trudd.
Ifølgje prof. Begelman og Silk kan prosessen med galaksedanning vere trongt knytt til danninga av svarte hol og stjerner. Svarte hol og stjerner verkar saman med kvarandre, og skapar eit samla nettverk av danning og død. Først etter omtrent ein milliard år etter Big Bang dannar det seg supermassive svarte hol, og desse afbryt dannelsen av nye stjerner i galaksar.
For å stadfeste desse funna treng vi meir forsking og betre datamaskinsimuleringar, men James Webb Romteleskopet har potensialet til å gi verdifull informasjon om dette emnet. Forskarane er trygge på at det astronomiske miljøet vil omfavne oppdaginga deira, som vil bli enda ein milepæl i vår forståing av universet og utviklinga av galaksar.
FAQ (Ofte stilte spørsmål)
1. Korleis utfordra den nylege oppdaginga dei eksisterande teoriane om galaksedanning?
Den nylege oppdaginga tyder på at svarte hol og stjerner kan ha eksistert samtidig under prosessen med galaksedanning, noko som motstrid den tidlegare trua om at stjerner danna seg fyrst og galaksar gradvis oppsto frå dei.
2. Kva avslørte observasjonane gjort av James Webb Romteleskopet?
Observasjonane gjort av James Webb Romteleskopet avslørte at dei kompakte og lyssterke galaksane var lysare enn forventa og inneheld både stjerner og kvasarar.
3. Kva for implikasjonar har denne oppdaginga for vår forståing av svarte hol og stjerner?
Denne oppdaginga indikerer at svarte hol og stjerner har meir komplekse samanhengar enn tidlegare trudd, og tyder på at prosessen med galaksedanning er trongt knytt til danninga av svarte hol og stjerner.
4. Når dannar supermassive svarte hol seg, og korleis påverkar dei galaksedanninga?
Supermassive svarte hol dannar seg omtrent ein milliard år etter Big Bang. Dei afbryt danninga av nye stjerner i galaksar.
5. Kva for vidare forsking er naudsynt for å stadfeste desse funna?
Meir forsking og betre datamaskinsimuleringar er naudsynte for å stadfeste den nylege oppdaginga og få ei djupare forståing av dei komplekse samanhengane mellom svarte hol, stjerner og galaksedanning.
Kjelder:
– NASA
– James Webb Romteleskopet
The source of the article is from the blog lisboatv.pt