Praktisering av mindfulnessmeditasjon ser ut til å tilby lindring fra angst og depresjon. Det er også en stor forretning, som genererte nesten 1 milliard dollar i inntekter i 2015. Pengene kommer fra foredrag, workshops, bøker og meditasjonsguide-apper. Populære apper som Headspace har over 70 millioner nedlastinger, mens den mest populære meditasjonsappen, Calm, har over 150 millioner! Med tanke på tilstanden i verden i dag, er det ikke overraskende at mange mennesker søker lindring fra daglig stress.
Men fungerer det egentlig? Mindfulnessmeditasjon blir stadig analysert av forskere. Vi ser en eksponensiell vekst i publiserte studier om emnet, og mange studier i 2023 alene utforsker hvordan mindfulnessmeditasjon kan hjelpe med angst, depresjon, ADHD, smerte, søvn og kognitiv funksjon hos mennesker i alle aldersgrupper.
Ved første øyekast virker alt lovende. Men under overflaten er det mange problemstillinger, som fører til konklusjonen om at noe er bedre enn ingenting.
Små fordeler som gradvis forsvinner
Mindfulnessmeditasjon har røtter i asiatiske buddhistiske tradisjoner. Introduksjonen av denne praksisen til Vesten tilskrives Jon Kabat-Zinn, som lærte teknikken av en zen-misjonær som holdt tale ved Massachusetts Institute of Technology mens Kabat-Zinn studerte molekylærbiologi. Han fortsatte sin meditasjonspraksis og etablerte i 1979 Stress Reduction Clinic ved University of Massachusetts Medical School, hvor han utviklet de nå velkjente åtte-ukers mindfulnessbaserte stressreduksjonskursene. Det er viktig å merke seg at mindfulnessmeditasjon ofte mangler den åndelighet og etikk som en gang var en del av praksisen.
Målet med mindfulnessmeditasjon er ikke å tømme sinnet, men heller å trene ferdigheten til å fokusere oppmerksomheten på øyeblikket uten vurdering. Oftest bruker man pusten som et fokuspunkt. Du lærer å fokusere på hvor du kjenner pusten, som for eksempel nesen eller brystet. Du fokuserer på hvordan du puster. Bekymringer, ideer og klager dukker uunngåelig opp i bevisstheten din og distraherer deg. Du anerkjenner bare at dette skjer, og retter oppmerksomheten tilbake på pusten. Det høres veldig enkelt ut, men i praksis kan det være frustrerende, spesielt med så mange distraksjoner som omgir oss i dag.
Definisjonen av mindfulness kan virke enkel, men i virkeligheten er det som å prøve å fange en våt fisk, og det gjør det vanskelig å studere denne praksisen. Som Brian Resnick rapporterer for Vox, involverte en vitenskapelig studie barn som fargela i 15 minutter, som forskerne betegnet som «mindfulnessbasert aktivitet». Mindfulnessmeditasjon kan også være en del av en større terapi, som for eksempel Aksept og forpliktelsesterapi (Acceptance and Commitment Therapy). Er resultatene av disse studiene på grunn av mindfulnessmeditasjon eller en annen komponent i terapien? Mange forskere er bekymret for at denne mangelen på presisjon gjør det vanskelig å sammenligne resultater tverrfaglig.
Dette hindrer imidlertid ikke eksplosjonen av systematiske oversikter og meta-analyser om emnet. Mange av dem rapporterer fordelene med mindfulness-terapi, men djevelen er i detaljene. Under testing av mindfulnessmeditasjon i en kontrollert randomisert studie, blir hver deltaker tildelt til en av to grupper: mindfulnessmeditasjonsgruppen eller kontrollgruppen. Noen ganger er kontrollgruppen en aktiv gruppe, noe som betyr at deltakerne mottar en form for inngrep. Dette kan være psyko-opplæring eller til og med lytte til veiledet meditasjon, men med instruksjoner om å telle verb i stedet for å engasjere seg i meditasjonen. Imidlertid er kontrollgruppen ofte en passiv gruppe, der deltakerne settes på venteliste for å lære mindfulnessmeditasjon senere. Så mens individene i mindfulnessmeditasjonsgruppen tar tiltak for å håndtere angst, depresjon eller søvnløshet, gjør individene i den passive gruppen ingenting. Er det da overraskende at mindfulnessmeditasjon nesten alltid presterer bedre enn den passive gruppen?
Essensen er at mindfulnessmeditasjon sjelden viser seg å være bedre enn en aktiv kontrollgruppe. Mange systematiske oversikter over vitenskapelige funn beskriver fordelene med mindfulnessmeditasjon sammenlignet med kontrollgruppen, men de nevner sjelden at det ikke er noen forskjell sammenlignet med den aktive kontrollgruppen. Konklusjonen er at å gjøre noe, hva som helst, er bedre enn å ikke gjøre noe. Jeg har ofte sett dette i tilfelle såkalte komplementære eller alternative behandlingsmetoder som reklamerer som evidensbaserte: de ble ofte sammenlignet med en gruppe som ikke mottok noe. Hvis du opplever smerte eller mild nød, er det bedre å møte noen, selv om det er noen som praktiserer en intervensjon basert på magiske overbevisninger, enn å bli ignorert.
Selv når forskere presenterer mindfulnessmeditasjon i det beste lyset mulig, synes det å ha minimal effekt. Til tross for en mengde resultater som kan betraktes som gjennomsnittlige, har jeg lest mange diskusjonsavsnitt i vitenskapelige artikler og mange artikler som forvandler grunnleggende negative resultater til entusiasme for videre forskning. Dette er et godt eksempel på «white hat bias,» der informasjonen blir fordreid på grunn av troen på at målet er riktigferdig. Det ville vært flott hvis mindfulnessmeditasjon faktisk kunne helbrede angst, søvnløshet og smerte! Derfor virker mange forskere på dette feltet fast bestemt på å bekrefte de positive effektene av mindfulnessmeditasjon. Dette holdningen er ikke begrenset til denne praksisen, men er sjelden sett i praksis, da vi forestiller oss at forskere forsøker å motbevise sine hypoteser. Forskere ønsker å bevise at slike kule og interessante ting eksisterer, selv når den tilgjengelige dokumentasjonen er langt fra overbevisende.
Noen argumenterer for at mindfulnessmeditasjon har fungert for dem. Dette kan skyldes at de har praktisert det i mange år, mens studiene vanligvis varer mye kortere.
**Vanlige spørsmål:**
1. Hva er mindfulnessmeditasjon?
– Mindfulnessmeditasjon er en praksis som fokuserer på å være til stede i øyeblikket uten vurdering. Målet er å trene oppmerksomheten til å være fokusert og oppmerksom på nåtiden.
2. Hva er forskjellen mellom en aktiv og en passiv kontrollgruppe i vitenskapelige studier om mindfulnessmeditasjon?
– En aktiv kontrollgruppe mottar en form for intervensjon eller behandling, mens en passiv kontrollgruppe ikke gjør det. Dette gjør det mulig å sammenligne resultatene av mindfulnessmeditasjon med andre inngrep eller ingen inngrep i kontrollgruppen.
Kilder: [URL til kilde 1], [URL til kilde 2]
The source of the article is from the blog mivalle.net.ar