Sprøyting i innsending av digitale livsattestar via ansiktsautentisering

Nye teknologi-prestasjonar har ført til ein betydeleg auke i levering av digitale livsattestar (DLCs) av pensjonistar under Employee Pension Scheme (EPS). Rapportar frå Employees’ Provident Fund Organisation (EPFO) viser ein merkbar auking i bruken av teknologien for ansiktsgjenkjenning til dette føremålet, noko som viser ein skarp brukaradoptasjonsrate.

I det finansielle året 2023-24 leverte pensjonistar vellykka 6,6 lakh livsattestar digitalt ved å nytte teknologien for ansiktsgjenkjenning. Dette tallet står i sterk kontrast til dei 2,1 lakh leveringane året før og markerer ein tredobling.

Den innovative tilnærminga gjer at pensjonistar kan validere identiteten sin via ein ansiktsskanning ved bruk av smarttelefonar. Dette gjer det unødvendig å fysisk besøke bankar eller postkontorar, og godkjennast mot Aadhaar-databasen direkte frå komforten av heimane deira. Kriteriane for denne verifiseringsprosessen er strenge og krev Aadhaar-knytta telefonnummer for operatørgodkjenning.

Særleg det siste finansielle året mottok EPFO eit omtrentleg totalt på 60 lakh DLCar, der nesten 10% vart levert via ansiktsskanningar. Denne teknologiske bekvemleiken krev installering av «Aadhaar Face RD»- og «Jeevan Pramaan»-apper på brukaren sin smarttelefon og gir tydelege instruksjonar for nøyaktig utføring av ansiktsskanningane.

EPFO, som betjener meir enn 78 lakh pensjonistar, har gjort aktive tiltak for å oppmuntre til bruk av denne metoden sidan programvareintegreringa i juli 2022. I tillegg til desse tiltaka har EPFO og spreidd ein detaljert instruksjonsvideo over sosiale medieplattformane sine for å hjelpe pensjonistar med overgangen. Denne trinnvise rettleiinga er retta mot å ytterlegare effektivisere prosessen og gjere det enklare for fleire brukarar å utnytte komforten med å levere livsattestar digitalt.

Viktigheit av digitale livsattestar
Digitale livsattestar (DLCs) er eit viktig administrativt krav for pensjonistar for å fortsetje å motta pensjonsfordelar utan avbrot. DLCar fungerer som eit bevis på tilveret for pensjonistar, og sikrar at pensjonsutbetalinga kjem til rett mottakar.

Auken i bruken av ansiktsgjenkjenning
Bruken av teknologien for ansiktsgjenkjenning indikerer ei digitaliseringstrend innanfor offentlege prosessar og speglar breiare tiltak for å fremje e-governance. Dette tiltaket samsvarar med framstøyten for meir inkluderande tenester som kan nyttast av enkeltpersonar som kan stå ovanfor utfordringar med mobilitet eller andre barrierar som gjer det vanskeleg å besøkje fysiske stader.

Viktige utfordringar og kontroversar

  1. Data Privacy and Security: Bruken av biometriske data, som ansiktsgjenkjenning, reiser bekymringar om personvern og datasikkerheit. Det er essensielt med solide tiltak for å verne informasjonen mot misbruk og brot på sikkerheten.
  2. Tilgang til teknologi: Det kan vere bekymringar om korvidt alle pensjonistar har tilgang til nødvendig teknologi, som smarttelefonar som kan utføre nøyaktig ansiktsgjenkjenning og internett-tilkobling.
  3. Digital kompetanse: Effektiv bruk av slik teknologi krev ein viss grad av digital kompetanse. Pensjonistar som ikkje er kjent med digitale verktøy, kan møte utfordringar med å ta i bruk denne metoden.

Fordeler og ulemper
Dei viktigaste fordelane med å levere digitale livsattestar via ansiktsgjenkjenning er:

  • Bevemleik: Pensjonistar kan fullføre prosessen utan å reise seg, noko som er særleg nyttig for dei med utfordringar knytt til mobilitet eller som bur på avsidesliggande område.
  • Effektivitet: Forenklar prosessen med å levere attestar, og reduserer den administrative byrda for pensjonistar og forvaltningsorganisasjonane.
  • Sikkerheit: Under situasjonar som ein pandemi, reduserer dette risikoen for eksponering for sjukdom for den sårbare pensjonistpopulasjonen.

På same tid inkluderer ulempene: