London skular pålegg forbod mot mobiltelefonar for å kjempe mot distraksjonar hjå elevane.

Sytten av Southwarks statlege ungdomsskular oppløyste seg på å ta mobiltelefonar

I ei samanført bevegelse for å motverke dei negative konsekvensane av smarttelefonavhengigheit hos born, implementerer 17 av 20 statlege ungdomsskular i Southwark, sør i London, eit strengt forbod mot mobiltelefonar. Studentar som bryt denne regelen, vil få telefonen sin konfiskert i éin veke.

Dette initiativet søkjer å takle fleire veldokumenterte ulempar ved barns langvarige engasjement med smarttelefonar og sosiale medium. Desse utfordringane er hovudsakleg relaterte til mental helseproblem, avhengigheit av skjermar, forstyrring av søvnrytmar, og auka eksponering for upassande innhald, saman med auka risiko for tyveri og mobbing.

London Academy rektor framhevar problem utanfor skuleområdet som påverkar skulemiljøet

Mike Baxter, rektor ved City of London Academy, indikerer at sjølv om mange av desse problem tydelegvis skjer utanfor skulen, så merkast konsekvensane av dei tydeleg innanfor det utdanningsmessige miljøet. Den kollektive handlinga vart utløyst av dei observerte skadelege effektane på barn sin velferd og utdanningsopplevingar.

Over 13 000 studentar vil verte råka av nye reglar

Forbodet vil råka meir enn 13 000 studentar i eit av dei mest akademisk dyktige distrikta i Storbritannia si hovudstad. Straffetiltak for å bruke telefonar i skuletida inkluderer å konfiskere enheten. Eit unntak er gjort for eldre mobiltelefonmodellar utan netttilgang, som blir returnert raskt, medan smarttelefonar berre blir returnert etter ei veke eller henta personleg av foreldre. Alle ungdomsskular implementerer denne politikken for studentar i alderen 7 til 9 år, sjølv om nokre institusjonar utvidar denne politikken til alle studentar.

Nøkkelspørsmål og svar

1. Kvifor håndhevar London-skular eit mobiltelefonforbod?
Skular håndhevar eit forbod mot mobiltelefonar for å mildne problem som mental helseutfordringar, avhengighet, forstyrring av søvnrytmar, eksponering for upassande innhald, tyveri, og mobbing, som blir forverra av overdreven bruk av smarttelefonar.

2. Kva utfordringar eller kontroversar kan vere assosiert med mobiltelefonforbodet ved skular?
Sentrale utfordringar involverer konsekvent håndheving av forbodet, handtering av foreldra og studentane sine bekymringar rundt kommunikasjon under nødsituasjonar, og potensielt påverking av studentanes teknologiske litteratur. Kontroversar kan oppstå rundt studentanes rettar, personvernproblem, og effektiviteten av forbod på å forbetra den akademiske prestasjonen eller velferden.

3. Kva er nokre fordeler og ulemper med mobiltelefonforbodet?

Fordeler:
– Reduserer avbrytingar, potensielt betrar studentane si konsentrasjon og akademiske prestasjonar.
– Fremjar ansikt-til-ansikt sosial interaksjon, moglegvis å auke sosiale ferdigheiter.
– Minkar tilfelle av nettmobbing i skuletida.
– Hjelper studentar å handtere skjermtida, som kan betre søvnrytmar og mental helse.

Ulemper:
– Begrensar studentane si moglegheit til å kommunisere med familien under nødsituasjonar.
– Førebyggar integrering av smarttelefonar i læringsopplevingar som kan vere utdannande.
– Kan ikkje takle røtene til avbrytingar, sidan studentar kan finne andre måtar å distansere seg på.
– Kan vere vanskeleg å gjennomføre, spesielt med utbrei smartphonebruk blant barn og tenåringar.

Tillegg relevante fakta

– Forsking har vist at mobiltelefonbruk i skule kan senke studentane sin akademiske prestasjon fordi det distraherer oppmerksomheita deira frå læreaktivitetar.
– Nokre skular i ulike delar av verda har utvikla smarttelefonpolitiske som integrerer deira bruk som pedagogiske verkty, og demonstrerer ulike tilnærmingar.
– Utbredelsen av smarttelefonar har ført til debattar rundt digitale ferdigheiter; medan nokon argumenterer for at forbod hemmar studentar frå å lære vesentlege moderne ferdigheiter, trur andre at strukturert tech-utdanning er meir fordelaktig.
– Det kan vere unntak frå forbodet av pedagogiske grunnar eller for studentar med særlege behov, basert på individuelle skulepolitikkar.

For påliteleg informasjon om dette emnet, kan du sjå på UK-regjering sin nettside for deira politikk eller utsegner, National Health Service (NHS) for helseinformasjon, eller Utdanningsdepartementet vedrørande skulereguleringar og utdanningsretningslinjer. Ver venleg merksam på at desse lenkene fører til hovuddomene, og spesifikk informasjon kan vere naudsynt å søkje etter innan desse nettstadene.

The source of the article is from the blog yanoticias.es