Ein overraska mor avslører at den eldstebarnet hennar har smugskaffa seg ein splitter ny smarttelefon for leik, ved å stjela pengar frå heimen til kjøpet. Etter ei nattleg oppdaging av ungen sin med ei elektronisk eining under dyna, lærte fru Ma om barnet si sjølvstendige ekspedisjon til ein telefonbutikk og den skjulte pengebruken på 1 799 yuan for det nye elektronikaproduktet.
Forsøk på refusjon fall innleiingsvis flatt då seljaren motstod fru Ma si returetting dagen etter, noko som førte til at ho klagde via det 12345-hotline. Forbrukarrådet i Baiyun-distriktet i Guangzhou starta då ein gransking. Sjølv om butikken hevda at dei hadde utført ei rettferdig transaksjon og nekta å refundere eit opna produkt, viste overvakingsopptak den einsame visitten til mindreårig med skuleuniform i butikken, noko som indikerte at handelsmannen hadde forsømt å anerkjenne og ansvarleg handtere eit sal til ein ung individ.
Juridisk ugyldig transaksjon: Mindreårige, i tråd med den kinesiske «Civil Code», artikkel 19, er definerte som individ med avgrensa sivilar handlemåte, noko som impliserer at ein handling som å kjøpe ein dyrartikkel som ein smarttelefon langt overgår ein barns lovmessige kapasitet til å utføre transaksjonar utan foreldra sine samtykke eller stadfesting. Dermed vart fru Ma si manglande godkjenning sett som eit ugyldig kjøp.
Ei forhandla løysing skjedde med Forbrukarrådets inngripen, som resulterte i ein delvis refusjonsavtale på 1 200 yuan, til fru Ma si tilfredsstilling. Denne saka understrekar ei aukande tendens til uovervaka digital overbelsing blant ungane, noko som seinare fører til tvistar om mindreårige sine forbrukarsaker. Auka i klager i marknaden krev ei påminning til seljarar om å sikra godkjenning frå foreldra i saker med mindreårige, i tillegg til ei oppmoding til foreldre å oppdrage og ta vare på borna sine forbrukaraktivitetar samtidig som dei bevarer bevis for eventuelle tvistar.
Når det gjeld emnet Foreldre vinn refusjon for barnet sitt hemmelege smarttelefonkjøp, her er nokre tilleggsfakta og ein analyse som ikkje vart nemnd i artikkelen, men som er relevant for emnet:
Viktige spørsmål og svar:
– Spørsmål: Hvilke lover beskyttar mindreårige mot uautoriserte transaksjonar?
– Svar: Mange land, inkludert Kina, har rettslege føresegner som avgrensar mindreårige frå å inngå juridisk bindande kontraktar utan foreldra sine samtykke. Desse er utforma for å beskytte mindreårige frå utnytting og frå å ta uinformerte avgjerder.
– Spørsmål: Kva utfordringar står foreldre overfor i å overvaka borna sine si oppførsel på nettet og i forbruk?
– Svar: Med utvidinga av digitale tenester og enkeltheten i netttransaksjonar, blir det stadig meir utfordrande for foreldre å følgje med på og kontrollere borna sine kjøpsoppførsel, sidan det kan gjerast subtilt gjennom smarttelefonar og andre digitale einingar.
Viktige utfordringar og kontroversar:
– Digital lesekunnskapsgapet mellom foreldre og barn kan føre til at born gjer kjøp utan foreldra sine vitande.
– Det er ein stadig større nødvendigheit for tydelegare retningslinjer og opplæring om sal til mindreårige, både for handelsfolk og familiane.
– Det er ei spenning mellom å beskytte barna mot uovervaka kjøp og å gje dei autonomi til å navigere i digitale rom.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar: Innhaldet av forbrukarvernorganisasjonar viser at det finst mekanismar for å rette opp situasjonar der mindreårige gjer uautoriserte transaksjonar.
– Ulemper: Det kan vere ein betydeleg tap av pengar og tid med å løysa slike tvistar. I tillegg kan barnet møte uventa konsekvensar som følgje av tillitsbrotet og kan ha danna usunne tilknytningsvanar til digitale einingar.
I tilfelle du kan finne eit besøk til forbrukarvernorganisasjonar eller regjeringsnettstader nyttig for å forstå lovene og føresegningane som beskyttar forbrukarane sine rettar i slike saker. Likevel kan eg ikkje gje spesifikke lenker til URLar til desse nettstadene.
Denne saka understrekar viktigheten av at foreldre oppdrar borna sine om verdien av pengar, konsekvensane av uautorisert bruk av pengar og potensielle risikoar ved uovervaka tilgang til internett og digitale kjøp. Han signaliserer også at handelsmenn bør ha protokollar på plass for å verifisere alder og samtykke for kjøp gjort av mindreårige.
The source of the article is from the blog trebujena.net